It's a man's world!

Det er lørdag og drinken er på bordet. Jeg har selvsagt ikke venner så jeg sitter alene og jeg drikker ikke alkohol så drinken er uten det stoffet. Men jeg har en drink! En ekte drink! Merkelig at jeg skulle slutte å drikke alkohol for å starte å mikse drinker.

Vi kan hoppe noen måneder tilbake. Tror det var i november (men kan også ha vært i oktober) at jeg drakk min siste slurk med alkohol. Grunnen til at jeg skulle slutte, eller i alle fall ha et opphold, var å se hvordan livet uten alkohol var. Jeg føler nemlig at alkohol legger mer en demper på stemningen. Jeg er slik at når jeg blir full så liker jeg ikke at andre skal oppfatte meg som full. Da starter jeg å legge bånd på meg selv og bruker mye energi på å begrense meg. Jeg har selvsagt også de gangene da jeg svever på alkoholrusen, men da er jeg som oftest så full at jeg ender med å sitte i et vindu i bare bokseren og mate vinduet under med middagen min. Dagen derpå er en fantastisk kaskade av glede der jeg går til butikken med mitt eget oppkast i håret. Er det virkelig dette som skal til for å ha det moro på fest eller er det like moro å ikke drikke? Svaret har jeg funnet. Man trenger faktisk ikke alkohol for å ha det moro. Det er mye morsommere uten.

Problemet når man ikke drikker alkohol er hva skal man da drikke. Jeg liker ikke brus. Eller jeg liker julebrus og ingefærøl, men der går grensen min også. Da jeg drakk alkohol var det lett. Stikke på butikken og kjøpe en sixpack eller to med øl. Merkelig når jeg nå tenker på at målet med en fest var å se hvor mange flasker man kunne presse nedover halsen. Men den tid er over, i alle fall for en stund. Svaret er drinker og masse Farris. Men hvordan lager man drinker?

Min første drink var enkel; farris og appelsinjuice. Jeg skal ikke påstå at jeg oppfant den, fordi jeg har funnet spor helt tilbake til 2005 at drinken har eksistert, men jeg har enda ikke funnet noe navn på det så jeg kaller det en Åshild Driver. Driver er et viktig ord her for den har jeg tatt fra en annen drink; Olsen Driver. Det finnes lite informasjon om denne kjente(?) drinken på nettet, men Wikipedia har greid å presse inn litt i saken om ingefærøl: “Ingefærøl ble svært populært da drinken Olsen Driver ble lansert av Leif N. Olsen da han var sjef for Utrykningspolitiet og ville gi folk en alternativ og alkoholfri drink“.

Helt siden jeg hørte om drinken for maaange maaaange år siden har jeg hatt lyst til å prøve den og i går på fest hadde jeg sjansen. Jeg viste ingrediensene; limesaft, eplemost, ingefærøl og farris, men jeg kunne ikke å blande. Endte med mest av det som det skulle være minst av og bittelitt av det som det skulle være mest av. Det smakte høgg! Nå sitter jeg her og blandingsforholdene er helt ypperlige. Den smaker godt!

Olsen driver
3 cl limejuice (Rose’s)
5 cl eplemost
7,5 cl ingefærøl
2 cl farris
Sitronskiver og isbiter. Bland sammen og drikk opp!

Jeg har den siste måneden vår syk. Feber, svimmel, slapp og kvalm har gjort dette til en fantastisk spennende tid. Jeg var på butikken i dag og innså at jeg blir sikkert ikke frisk av å spise rett i koppen eller pizza hver dag. Jeg fikk da en plutselig innfall av sunnhet.

Til frokost endte jeg da opp med Ingers Superrug og Biola. Gir deg fiber og “de gode bakteriene”.
Til middag blir det kyllingwok med brokkoli, gulerøtter, paprika, vårløk, vanlig løk, squash og kinakål. Gir meg det jeg trenger av vitaminer og mineraler.
Til dessert blir det en miks av klementiner, banan og kiwi. Bare for å gi meg enda mer vitaminer og mineraler.

Jeg endte selvsagt også opp med bomkjøp. Eple eddik var noe jeg mener å ha hørt positive ting om. Drikk et glass vann med litt eple eddik og verden blir et bedre sted. Etter at jeg kom hjem med flasken og startet googlingen etter hva den hjelper for/mot innså jeg at det er en ikke dokumentert kur for vektreduksjon. Det eneste det visstnok gjør som er dokumentert er å lage en herlig lukt av urinen. Gleder meg virkelig til hvordan den utvikler seg.

Hit it Jahn!

Jeg hater Nokia! Jeg seriøst hater de! De skal alltid gjøre ting så komplisert.

Det hele startet da de lanserte gratis kart til min 5800. For å laste ned de kartene trengte jeg Nokias aller største irritasjonsmoment; PC Suite. Da det var lastet ned og installert kunne den fortelle meg at jeg hadde feil programvare på mobilen. Jeg måtte da laste ned et nytt program som kunne ta seg av firmwareoppgraderingen. Da mobilen var flunkende ny lastet jeg ned kartprogrammet og installerte det via PC Suite. Det inneholdt selvsagt ingen kart der så jeg måtte laste ned et nytt program som bare for å laste ned kartene. Hele greia tok enormt mange timer, MB med nedlastet data og masse restarter for et kart jeg nesten aldri har brukt.

Jaja! Bortsett fra den så funker jo telefonen. Bortsett fra radioen da. Den gjør at jeg har måtte tatt frem “svenskeknappen” på den mang en gang. Den funker selvsagt ikke alltid og da er å ta ut batteriet eneste løsning. Dette skjer selvsagt daglig. Opera Mini vil heller aldri fungere. Etter en rekke avinstalleringer og reinstalleringer oppdaget jeg nå en løsning på problemet. Selvsagt er det noen innstillinger i Nokiaen som plutselig bestemte seg for å fucke opp, så nå har jeg satt igang en nødløsning. Da får jeg håpe jeg slipper flere av disse høye mobilregningene jeg har fått etter at jeg måtte bruke Opera Mobile til surfing.

Nokia har også lansert Ovi. Det er noe av det mest geniale som er laget for mobiler. Den kan brukes til blant annet….eh…vet ikke helt hva den kan brukes til. Det er en egen appstore der. Apple har det så hvorfor skal ikke Nokia ha det? Jeg oppdaget nå hvorfor de ikke skal ha det. Jeg har slitt lenge med å finne en måte å laste ned programmer der via min egen PC (vil jo ikke bruke mobilen min til slikt da det koster penger). Hvordan skulle den gåten løses? Det eneste den dumme nettbutikken gjorde var å sende en link til mobilen min. Her måtte det googles. Overraskende nok gav YouTube svaret på det spørsmålet. Det eneste jeg trengte var Firefox og et eller annet innstikk. Firefox var greit for det hadde jeg, jeg bare bruker det aldri. Så jeg børstet støv av den gamle reven bare for å oppdage at versjonen jeg hadde var gått ut på dato for leeeenge siden. Her måtte ny versjon lastes ned. Så skulle innstikket lastes ned, så ville Firefox ha ny versjon av Flashplayer også trang innstikket en egen liten greie igjen som måtte hentes. Da var det bare å sette Firefox slik at det skulle identifisere seg som Nokia 5800 og gå inn på store.ovi.mobi og starte nedlastingen.

Masse herlige programmer ble lastet ned, men hvordan skulle de komme seg inn på min mobil? Løsningen var å nok engang hente ned djevelens verk, som denne gang hadde byttet navn til Ovi Suite (selvsagt!). Etter nok en halv dag var det klart for å installere programmene på mobilen. Lykke skulle komme! Nei da… Første program til min Nokia gav følgende feilmelding: “Mobilen støtter ikke .sis-filer”. Okey! Ny fil! Neida, den var det noe annet feil med.

Kjære Nokia! Gjør meg en tjeneste! Gå tilbake til å produsere papir! Det greier dere mye bedre enn å lage mobiler.

Jeg hater Flaxlodd! Jeg synes de er kjedelige og tidkrevende. Masse jobb og er man heldig så sitter man igjen med en gevinst lik innsatsbeløpet. Det er ingen lønnsom investering og derfor interesserer den meg ikke.

Siden jeg hater Flaxlodd så sterkt har de en tendens til å hope seg opp i en haug. Jeg kjøper aldri lodd selv, men jeg har fått lodd i både julegave og bursdagsgave. De som kjenner meg vet at bursdag det feiret jeg for mange måneder siden og jula er enda lenger tilbake i tid, men likevel har jeg ikke giddet å bry meg med å skrape loddene mine. Ikke før nå!

Først gikk bursdagsloddet til pers. En nydelig gevinst på 25 kroner. Siden jeg fikk dette loddet har jeg ingen utgifter med det og har derfor 25 kroner i pluss allerede etter et par skraper.

Etter denne gode starten var neste lodd ute. Fem sykk julegriseflax. Her innkasserte jeg 80 kroner. Disse beløpene, sammen med den julekalenderflaxen som Guro på jobben skrapte for meg, gjør at jeg nå sitter med en bunke Flaxlodd med en samlet verdi på 135 kroner. Hva skal jeg bruke all den herligheten til?

Nå gjelder det bare å gidde å levere inn loddene til Narvesendamen innen den 31. august.

Denne bloggen ble opprettet for at jeg skulle bli mer manndig. Jeg føler at jeg har sklidd litt fra utgangspunktet så derfor har jeg skjerpet meg litt. Jeg har den siste uken blitt hakket mer mannemann, i alle fall forsøkt.

Det hele starte lørdag i forrige uke da noen oppsummerte meg med disse ordene

• stygg
• skummel
• dum
• dårlig kroppsholdning

Planen var at vi den dagen skulle på et lokalt utested i Halden for å sjekke opp ei meget horete jente. Jeg rettet meg opp i ryggen og spaserte rakrygget til Kongens Brygge hvor hun bruker å egle seg innpå mannfolkene (der var også der jeg så henne for første gang da hun tok meg på rompa mens hun snakket med meg). Med spente, og litt unaturlige, skritt gikk jeg inn på puben og så meg rundt, men ingen horejente var å se. Drinker ble bestilt og vi satte oss ut. Der ved nabobordet satt det tre søte jenter. Jeg bestemte meg for å bruke min nye gange og nye kroppsholdning til å sette standarden så jeg gikk forbi de en to-tre ganger før de alle tre reiste seg og gikk sin vei. Ett minutt brukte jeg på å skremme bort hele tre jenter. Det var ny rekord! Heldigvis kom de tilbake og med den svenske sjekkereplikken “tjenare snupp-puppar! Hur mår ni?” benyttet jeg min nye sjanse. Den funka skremmende bra og vi ble gode venner. Dessverre så viste deg seg at de (merkelig nok?) var alle tre blitt mødre og hadde samboere. Jaja, ikke alt kan gå like glatt! Dessverre tryna det seg da hun jeg snakket med ble litt for full, sølte drinken sin på meg, tok min drink og startet å snakke med meg om kjærester. Jeg tenkte at har kunne jeg skryte meg på meg ting og startet å lyve. Da hun fortsatte med ganske dyptgående spørsmål om sexliv og kjærlighetsliv ble jeg ganske raskt busted.

Da jeg kom meg hjem fra Halden og fortsatte i mitt daglige virke i arbeidslivet, en jobbtittel som forøvrig ikke drar nevneverdig med damer, endte jeg på shoppingrunde med Åshild. Der dro vi på et parfymeri der oppgaven var å finne en ny mandig lukt til meg som ville tiltrekke damer. Etter litt sniffing fant endelig Åshild frem til den lukten som ville få henne til å bli tiltrukket av meg om vi begge var inne på et mørkt diskotek full av kunstig røyk og fulle mennesker. Chanel Allure Home Sport het den herligheten til 450 kroner for 100 ml. Skal si den dama er dyr å få seg et ligg av! Et raskt kurs i mengde og hvor man skulle sprute på parfymen og jeg var klar.

For å toppe det hele var jeg i går innom Silje for å kvitte meg med noen av mine lange lyse lokker. Dessverre tror jeg ikke Silje helt forsto hva “ikke maskinklipp” betydde så hun gav meg en klipp med klippemaskinen sin. Jeg var alt for trøtt da til å bry meg, men innså raskt at dette kom til å gå lukt åt helvette. Noe det også gjorde.

Nå sitter jeg her, 900 kroner fattigere, mindre hår, ny kroppsholdning og en ny lukt mens jeg leser følgende foruminlegg på Sol.no; Damer liker muskuløse menn. For å gjøre et langt innlegg kort. “Den tiden jeg har vært muskuløs har jeg ikke hatt noe problem med å få meg et ligg når jeg har vært ute på byn. Både eldre og yngre damer virker klar til enhver tid.” Alle jentene er etter han, selv de i forhold, for han skriver videre: “Jeg har ingen problemer med å ha sex med gifte damer og kommer til å fortsette med det så lenge muligheten byr seg da disse damene har rett på sprekt kjøtt:)”

Hva hjelper det med et litt forbedret utseende når jeg sitter her, blogger, ser tv og spiser ostepop? Jeg må ta saken enda lengre slik at jeg tilby damene deres rettighet etter “sprekt kjøtt”.